Krav om heving av bruktbil fra 2002 mellom private parter

Sist oppdatert 26. april 2023 av Advokat Eirik Teigstad

Klageren kjøpte en Land Rover Discovery 2002-modell med kjennetegn DK 39161 (bil 1) av innklagde for kr 197 827,-. Bilen hadde en kilometerstand på 70 500. Det er fremlagt skriftlig kontrakt om kjøp av bruktbil mellom private parter hvor datoen er oppgitt å være «04.2002» underskrevet av Leon Johansen (daglig leder innklagde).

Av salgskontrakten følger det at bilen «selges som den er», samt at den er prøvekjørt og besiktiget av kjøper. Det følger videre at bilen selges med en 50/50 garanti på motor og gear i tre måneder/3000 km.

Les om heving av kollisjonsskadet bil.

Klageren forteller at bilkjøpet skjedde 18.04.2011 med avtale om at bilen først skulle på verksted for selgers regning for utbedring av diverse mangler før overtalelse. Bilen ble således satt til reparasjon hos Motorpool Handel AS. Det vises i den henseende til faktura datert 16.05.2011 adressert til Båt og Bil AS pålydende kr 8 327,-. Klageren hentet bilen, men fikk ikke start på den påfølgende dag. Etter avtale med innklagde ble bilen på nytt brakt til Motorpool Handel AS samtidig som leiebil for innklagdes regning ble avhentet. Det opplyses dertil at på grunn av bilens størrelse så klageren seg nødt til å leie en annen bil for egen regning til familiens ferie. Motorpool Handel AS skal ha hevdet å vite hva feilen var men avventet godkjenning/klarering fra innklagde som aldri kom. Bilen ble deretter flyttet til et annet verksted av innklagde på klagerens regning. Det vises her til vedlagt faktura/purring fra StorOslo Service AS pålydende kr 610,-. Klageren klarte imidlertid ikke på dette tidspunkt å få klarhet i hvor bilen ble anbrakt.

Klageren forteller videre at innklagde etter hvert kom med forslag om å bytte til en annen bil av samme type med kjennetegn LH 93952 (bil 2). Klageren skal ha gått med på å prøve denne bilen en periode og hentet denne ved tilbakelevering av leiebilen i månedskifte september/oktober 2011. Denne bilen hadde imidlertid en kilometerstand på ca 100 000 mer enn det den opprinnelige bilen hadde, samt at det stadig dukket opp feil også på denne bilen, herunder 5 kjørestopp som alle har blitt utbedret for klagerens regning. Klageren har fremlagt bilder av bil 2 som viser kilometerstand på 170 403. Det bemerkes videre at bil 2 per dags dato ikke er i kjørbar stand og at det på denne bakgrunn ikke er en akseptabel løsning å bytte til bil 2.

Klageren har lagt fram faktura for reparasjoner for bil 2, jf. faktura fra Offroadbutikken (faktura nr. 10963 datert 18.01.2012) og Erik Winther-Sørensen Import (faktura nr. 8787 datert 05.10.2011, 9562 datert 01.2012 og 9697 datert 26.01.2012) på til sammen 9 692,25. Det er videre lagt fram kvittering fra ebay på £ 106,95 datert 30.01.2012.

Klageren har videre fremlagt avtale «leiekontrakt for bil» mellom klageren og Wenche Olsen datert 15.06.2012. Av avtalen fremgår det at klageren skal leie Kia Ceed med kjennetegn DL 68571 fra 01.02.2012 til avklaring av situasjon. Leiepris er oppgitt å være kr 2 000,- per måned. Av øvrige betingelser framgår:

Henvist til leiekontraktens dato har avtalen forut for dette vært muntlig i overensstemmelse med nærværende.

Grunnet den for leietaker oppståtte økonomiske situasjon aksepterer utleier om nødvendig et sluttoppgjør etterskuddsvis når situasjonen er avklart med hensyn til DK39161.

Øvrige betingelser reguleres av muntlig avtale mellom partene og den til enhver tid gjeldende lovgivning.

Klageren krever erstattet årsavgift for 2012 pålydende kr 3 360,- jf. regning fra Tollregion Oslo og Akershus. Dette begrunnes med at bilen ikke har vært kjørbar i perioden, og at klageren gjentatte ganger har tatt kontakt med innklagde for å få den avskiltet før 2012 uten at dette har ført frem. Klageren var på dette tidspunktet ikke kjent med hvor bilen befant seg. Klageren krever videre at det erstattes kr 610,- jf. faktura fra StorOslo Service AS nr. 34798. Videre kreves det erstattet utgifter i forbindelse med reparasjon av bil 2 på til sammen kr 10 930,-, samt leiebilutgifter i forbindelse med sommerferie 2011 på kr 2 060,- samt leiebil for perioden 01.02.2012 til 01.11.2012 på kr 18 000,-. Det kreves også forsinkelsesrente fra 26.04 til 1.11.2012 på kr 26 869,-.

Klageren krever på denne bakgrunn at innklagde betaler hevingsoppgjør stort kr 197 827, samt erstatning på kr 61 829,-.

Innklagde avviser kravet. Innklagde anfører at det er på det rene at partene i april 2011 inngikk avtale om kjøp av bil 1, og at det på kjøpstidspunktet var enkelte mangler ved bilen som innklagde skulle utbedre før levering. Dette viste seg imidlertid å være vanskeligere enn først antatt, med den følge at innklagde sørget for at klageren fikk disponere leiebil. Da bilen fortsatt ikke var utbedret per august 2011 skaffet innklagde til veie en tilsvarende bil, ett år nyere, men med noe høyere kilometerstand.

Innklagde er av den oppfatning at det i desember 2011 allerede forelå enighet mellom partene om at man skulle omgjøre handelen ved at bil 1 skulle tilbakeføres innklagde og at klageren som erstatning skulle overta bil 2. Det vises imidlertid til at det formelle arbeidet vedrørende byttet tok noe tid da klageren hadde rotet bort vognkortets del 2 for bil 1, og at innklagde fikk fullmakt til å signere salgsmelding fra formell eier, Stig Haug, 12.12.2011. Det vises videre til vedlagte salgsmeldinger som hvor det fremgår at bil 1 ble overtatt av innklagde 29.02.2012, samt at bil 2 ble overtatt av klageren 02.03.2012. Innklagde mener det på denne bakgrunn må legges til grunn at bil 1 ble avtalt tilbakeført til innklagde og at klageren overtok bil 2 som erstatning. Det anføres videre at bil 2 ble overtatt «som den er» og at klageren på dette tidspunktet hadde god kjennskap til bilen. Innklagde er videre av den oppfatning at bil 2 ikke er av en slik forfatning at det foreligger et mangelsansvar for innklagde, samt at det ikke foreligger grunnlag for å hevde at innklagde har ført klageren bak lyset. Innklagde krever forøvrig saksomkostningene dekket av klageren.

Klageren er på sin side av den oppfatning at kjøpet av bil 2 ikke er sluttført. Det vises i den henseende at innklagde står som eier av bil 2 i henhold til kjøretøysregistret og at innklagde over sms 23.03.2012 skrev at han skulle komme og hente bil 2 i løpet av neste uke. Innklagde er imidlertid av den oppfatning at partene hadde kommet til enighet vedrørende omleveringen og at signering av salgsmeldingen bekrefter dette. At transaksjonen ikke er endelig gjennomført skyldes at klageren plutselig ombestemte seg. Innklagde anfører at kjøpsloven ikke hjemler en slik «angrefrist».

Forbrukertvistutvalget går i sakssammendraget ikke nærmere inn på partenes anførsler enn det som fremgår ovenfor. Utvalget har mottatt samtlige saksdokumenter og har satt seg inn i disse.

II. Sakens gang. Påstand.

Saken ble ved klage av 02.04.2012 brakt inn for Forbrukerrådet, som den 12.04.2012 første gang henvendte seg skriftlig til innklagde. Saken ble henlagt som uforlikt ved Forbrukerrådets brev av 06.06.2012, og klagerens begjæring om innbringelse for Forbrukertvistutvalget er datert 27.06 s.å. og er rettidig. Oversendelse fra Forbrukerrådet til Forbrukertvistutvalget skjedde ved ekspedisjon av 13.07.2012.

Klageren har nedlagt påstand om at innklagde skal betale kr 197 827,- i hevingsoppgjør, samt erstatning på kr 61 829,-. Innklagde krever dekning av sakskostnader.

Saken ble lagt frem i Forbrukertvistutvalgets møte den: 08.11.2012.

III. Utvalget ser slik på saken:

Utvalget har sett hen til at det fremgår av kjøpskontrakten at det er tale om salg av bruktbil mellom private men har kommet til at realiteten i foreliggende sak er at det er tale om et kjøp mellom en forbruker og en næringsdrivende. Det vises til at selger er oppgitt å være Båt og Bil AS. Selskapets formål er videre i henhold til Brønnøysundregistrene vedlikehold, reparasjon og salg av båter og biler. Saken reguleres således av forbrukerkjøpsloven av 21.06.2002 nr. 34 (fkjl.), jf. lovens § 1.

Det er på det rene at bil 1 var mangelfull og ikke svarte til noen av partenes forventning. Dette medførte at klageren fikk tilbud om bil 2 som erstatning for bil 1. Klageren hevder at byttet til bil 2 ikke var en akseptabel løsning, samt at kjøpet av bil 2 ikke er sluttført. Innklagde bestrider dette. Spørsmålet blir således hvorvidt det foreligger en avtale om at bil 2 skulle erstatte bil 1.

Det er ikke bestridt at det er innklagde som står som eier av bilen i henhold til kjøretøyregisteret. Det fremgår imidlertid av blankett «Melding om kjøretøy som skifter eier» fra Statens vegvesen datert 29.02.2012 at bil 1s nye eier er Leon Johansen (daglig leder innklagde), mens klageren er tidligere eier. Tilsvarende blankett er utfylt for bil 2 den 02.03.2012. Her fremgår det at innklagde er tidligere eier og at klageren er ny eier. Det fremgår videre av sakens dokumenter at klageren har foretatt reparasjoner av bil 2 på egen regning.

Utvalget er av den oppfatning at partene har inngått en avtale om at bil 2 skal erstatte bil 1. Det vises i hovedsak til de utfylte blankettene. Utvalget finner det videre underlig at klageren bekostet bil 2s verkstedsregninger på flere tusen kroner dersom han ikke anså seg selv som eier av bilen.

Spørsmålet blir etter dette om bil 2 er i en slik forfatning at det foreligger et mangelsansvar for innklagde.

Utvalget finner etter en tolkning av omstendighetene omkring avtaleslutningen at bil 2 også er omfattet av «som den er»-forbeholdet innklagde tok i forbindelse med salg av bil 1.

Det følger av fkjl. § 17 første ledd at selv om en ting er solgt «som den er» eller med lignende alminnelig forbehold, foreligger det en mangel dersom selgeren har gitt uriktige eller mangelfulle opplysninger om tingen, eller dersom tingen er i dårligere stand enn det forbrukeren med rimelighet hadde grunn til å forvente.

Utvalget har ikke grunnlag for å anta at innklagde har gitt uriktige eller mangelfulle opplysninger om tingen. Spørsmålet er derfor om bilen er i dårligere stand enn det forbrukeren med rimelighet hadde grunn til å forvente på bakgrunn av forbeholdet, kjøpesummens størrelse og forholdene ellers, jf. fkjl. § 17 første ledd bokstav a. Forbrukeren kan ikke gjøre gjeldende som en mangel noe han kjente eller måtte kjenne til ved kjøpet, jf. fkjl. § 16 tredje ledd.

Utvalget finner ikke at bilens kilometerstand utgjør en kjøpsrettslig mangel. Det vises i den henseende til at klageren hadde hatt bilen i sin besittelse siden september/oktober 2011 og må ha vært kjent med bilens kilometerstand på avtaletidspunktet.

Klageren anfører videre at bilen ikke er i kjørbar stand. Det vises til at «undersøkelser (indikatorlamper) tilsier at reparasjonskostnadene er betydelige». Dette er ikke dokumentert for utvalget og kan følgelig ikke tillegges vekt i vurderingen. Utvalget har videre sett hen til fremlagte verkstedsfakturaer, men finner at disse ikke er av en slik karakter at bilen anses å ha en kjøpsrettslig mangel. Utvalget er av den oppfatning at klageren i utgangspunktet må forvente noe behov for utbedringer på en 9 år gammel bil som har gått over 170 000 kilometer.

Klagen har etter dette ikke ført fram hva gjelder bil 2.

Noen av klagerens erstatningskrav er imidlertid tilknyttet bil 1, herunder utgifter til leiebil sommerferien 2011, årsavgift for 2012 og faktura fra StorOslo Service AS. At bil 1 var mangelfull er erkjent av innklagde. Utvalget legger således dette til grunn.

Forbrukeren kan kreve erstatning for det påregnelige økonomiske tap han lider som følge av at tingen har en mangel, jf. fkjl. § 33 og § 52.

Utvalget finner ikke å tilkjenne klageren erstatning for leiebil sommeren 2011 pålydende kr 2 060,-. Det vises til at klageren på dette tidspunkt var i besittelse av en leiebil bekostet av innklagde. Klageren anfører at leiebilens størrelse gjorde det nødvendig å leie en større bil i ferien. Utvalget finner ikke å tillegge dette avgjørende vekt. Det vises til at klageren ikke har dokumentert at han forut for leieavtalen kontaktet innklagde vedrørende dette forhold. Det vises i den henseende til tapsbegrensningsplikten i henhold til fkjl. § 54.

Innklagde har ikke bestridt at han sto bak flyttingen av bilen fra Motorpool Handel AS. Utvalget finner således at fakturaen fra StorOslo Service AS pålydende kr 610,- må tilkjennes klageren.

Hva gjelder årsavgiften for 2012 pålydende kr 3 360,- er utvalget av den oppfatning at klageren her er påført en forgjeves kostnad. Det vises til at bil 1 kun var en dag i klagerens besittelse. Utvalget tilkjenner således beløpet i sin helhet.

Innklagde plikter etter det ovenstående å betale kr 3 970,- i erstatning til klageren.

Innklagde har nedlagt påstand om å få dekket sine saksomkostninger. Utvalget kan imidlertid ikke se at innklagde har dokumentert slike utgifter. I følge forbrukertvistloven av 28. april 1978 nr. 18 § 16 kan saksomkostninger tilkjennes dersom det er fremsatt krav som åpenbart ikke kan føre frem. Utvalget kan ikke se at dette er tilfellet her. Kravet avvises også på denne bakgrunn.

IV.

KONKLUSJON

Forbrukertvistutvalget fatter slikt

Vedtak:

Båt og Bil AS plikter å betale kr 3 970,- -kronertretusennihundreogsytty- til Tom Aleksander Wiger.

Oppfyllelsesfristen er 4 – fire – uker fra vedtakets forkynnelse.

Vedtaket er enstemmig.

URL List

Av advokat Eirik Teigstad



Jeg og mine kolleger bistår til enhver tid svært mange uheldige bilkjøpere over hele landet. Jeg har bilteknisk bakgrunn og har skrevet boken "Heving og erstatning etter kjøp av bil og båt, 1. utg, 2023". Forsikringen dekker mesteparten av advokatutgiftene ved en tvist. Benytt gjerne skjemaet nedenfor.

    Har jeg krav på heving eller erstatning?

    Har jeg noen frister å forholde meg til?

    Send oss en uforpliktende e-post!